Bokmålsordboka
benke 2, beinke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beinke | beinker | beinka | har beinka | beink! |
| beinket | har beinket | |||
| å benke | benker | benka | har benka | benk! |
| benket | har benket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beinka + substantiv | beinka + substantiv | den/det beinka + substantiv | beinka + substantiv | beinkende |
| beinket + substantiv | beinket + substantiv | den/det beinkede + substantiv | beinkede + substantiv | |
| den/det beinkete + substantiv | beinkete + substantiv | |||
| benka + substantiv | benka + substantiv | den/det benka + substantiv | benka + substantiv | benkende |
| benket + substantiv | benket + substantiv | den/det benkede + substantiv | benkede + substantiv | |
| den/det benkete + substantiv | benkete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt beinaBetydning og bruk
- gjøre bein, rette (noe som er kroket, skjevt)
Eksempel
- benke spiker
- i overført betydning: gjøre bedre;
Eksempel
- benke på meningene sine